“Ja visst gjør det vondt når knopper brister” - Bernhard Bratsberg

Galleri Duer har gleden av og invitere til åpningen av Bernhard Bratsberg’s separatutstilling “Ja visst gjør det vondt når knopper brister”

Etter suksessutstillingen i 2023, og galleriets første separatutstillingen, er Bratsberg tilbake med nye imponerende verk, produsert i Lisboa og Stockholm.

Vernissasje: Onsdag 28. Mai kl. 17:00 - 20:00 - Osterhaus gate 21, Oslo


Utstillingen står 28.05 - 22.06.2025


Bernhard Bratsberg(f. 2000) er en norsk kunstner fra Oslo, som for tiden er basert i Stockholm. Hans praksis er tverrfaglig, med hovedfokus på oljemalerier og treskulpturer. Bratsberg studerte og jobbet i New York i 5 år og har en bachelor i kunst fra Saint Peters University(2023). Han har også tidligere stilt ut hos blant annet Hos Arne, KOSK, Guttestreker og Galleri Duer. 

I arbeidene sine søker Bratsberg å utforske og gi språk til komplekse menneskelige erfaringer i den digitale tidsalderen. I sin seneste separatutstilling, Å Se Månen i Dagslys (Hos Arne, 2024), undersøkte han hvordan den kontinuerlige tilstrømningen av informasjon kan drive oss inn i små, algoritmestyrte ekkokamre, hvor verden forenkles og både narrativer og nyanser forsvinner. Med “Ja visst gjør det vondt når knopper brister” ønsker Bernhard å bygge videre på universet han har skapt. Former uten tydelige menneskelige trekk har utviklet seg til motiver med hender, ansikter, og føtter. Hvem kroppsdelene tilhører er ubetydelig, deres funksjon er mer en representasjon for det menneskelige i verkene. Disse elementene fungerer som et utgangspunkt for en visuell reise, der det menneskelige langsomt forvitrer, gjenoppstår og gir rom for en flytende masse som balanserer midt i mellom kjøtt og metall.



Utstillingstekst av Emma Rosman
To grow is to stand at the threshold between what has been and what is yet to come. Like a tree in spring, its buds trembling before they burst, we, too, carry a longing to become more, to open ourselves to the new. But unlike trees and seasons, we have no set patterns to guide us. Our growth is not foretold. New ideas, technologies, and inventions constantly shift the ground beneath our feet. What seemed certain yesterday may already be obsolete today.

We are asked to grow in a world no longer shaped for the organic, where every change unsettles our sense of what it means to be human. Our bodies remain as reminders of the simple—the weight of the heart, the rhythm of the lungs—but the world we move through obeys other laws. We are flesh and blood wandering a landscape of metal and code.

The works in this exhibition inhabit precisely this tension: the space between the familiar and the unknown, between materials that recall the living and forms that speak an entirely different language. Here, the grotesque and the beautiful stand side by side. Bodies pull in opposite directions, stretched across the canvas in a fragile symbiosis of solid and fluid, living and mechanical. Like plants groping for light through cracks in concrete, these works reach toward something beyond, moving between softness and hardness, between flesh and metal.

In a time when growth is too often measured by the speed of progress, Bernhard’s works remind us that real transformation carries uncertainty, resistance, and sometimes pain. Around us, systems spread that prize precision and predictability, while our own existence remains irregular, fragile, and unresolved. Of course it hurts to grow.

These works offer no easy answers. Instead, they rest within that charged threshold where something new is still testing its shape. In the sudden, violent stillness just before the bud bursts.